Sauene, alle +- 60, har sjĂžlvsagt alle namn ,og dei som er fĂždde i Gripen har etternamn og etter Islandsk modell (td Orm BlĂŠstson, Knotten Myggenson og Ludvik Lionason). Verar som eg kjĂžper, fĂ„r etternamn etter kor dei kjem frĂ„, som Johan Arnt Lygra, eller Ăyvind OsterĂžy.  Lamma fĂ„r namn nĂ„r dei vert fĂždde, og sĂ„ vert me kjende med dei utover sommaren og hausten. Alle fĂ„r namn, uansett. Pga at eg (Helene Olli), har eit svĂŠrt nĂŠrt forhold til sauene, vert det mange tĂ„rar nĂ„r det er tid for det siste farvel. Det er sĂŠrleg dei eldre sauene som eg har eit langt forhold til, som er hardt Ă„ skiljast frĂ„.
SĂ„ fĂ„r eg vel nemne vĂȘrane mine spesielt. Eg har ein stall pĂ„ eit tjuetals avlsverar som eg leiger ut til paring. Dei reiser difor pĂ„ «jobb» pĂ„ tidlegvinteren og kjem att i januar. Desse karane er sĂ„ gode og elskelege at det er ei fryd. Meir letthandterlege avlsverar trur eg knapt finst. (Kjem du berre med han slik? er eit vanleg spĂžrsmĂ„l )  PĂ„ grunn av dette kan eg behalde gutane mine lenge, og eg vert veldig godt kjend med dei. Min gode ven Didrik som eg brukte til halve flokken i 4 Ă„r, vart pensjonist dĂ„ han var 9 Ă„r, og det var han til han var 16 Ă„r. Han fekk vere âkastrert kameratâ til han var mett av dage.  Han fekk verte gamal saman med meg, rett og slett, eg orka ikkje Ă„ skiljast frĂ„ han fĂžr naturen greip inn. SĂ„ har me nokre kameratar som fĂ„r vere med ei stund, og ha nokre fine sommarar i livet, fĂžr dei vert til verdas beste mat. (trist, men godt likevel)