Hardt arbeid gir synlege resultat. OgsÄ sett frÄ lufta.
GripavĂȘren Marris kom heim pĂ„ sundag. GripavĂȘren Gabriel, som eg brukar til mine sĂžyer i Ă„r, kunne ikkje la det skje utan at han sa frĂ„ om kven som er sjefen. Sidan Marris og insisterte pĂ„ Ă„ vere sjef, gjekk det som det av til gjer, det vert slĂ„sting. NĂ„r gutane kjem heim etter Ă„ ha vore uleigd, vert det ofte litt smĂ„knuffing, men denne gonge braka dei skikkeleg saman. FĂžrst pĂ„ kvar si side av gjerdet, sĂ„ dei traspa det pĂ„ fleire plassar. Det var ikkje anna Ă„ gjere enn Ă„ sleppe dei saman sĂ„ dei kunne fĂ„ fastsett rangordninga. Dei heldt pĂ„ lenge, men til slutt var det Marris som kasta inn handlleet. SĂ„ dĂ„ er det Gabriel Sjurson, som berre er ein risbit, som rular i Gripen. Men det alle veit, nĂ„r me oppsummerar, er at det er Mamsen, altsĂ„ meg, som er sjefen over alle sjefar. Og eg treng slett ikkje Ă„ vise krefter for Ă„ vere sjef. Kan det vere naturleg autoritet? Eller rett og slett kjĂŠrleik og respekt? Mest sannsynleg ei god blanding.
Om de lurar pĂ„ om det ikkje er farleg Ă„ gĂ„ inn til dei? Det kan det vere, men ikkje med desse to. Dessutan er dei berre opptekne av kvarandre. Det er ikkje lett Ă„ fĂ„ kontakt med dei. Eg prĂžvde Ă„ avleie dei med litt mat, men dei hadde for mykje uoppgjort, visstnok. Det har hendt at verar som har vore underlegne har kome springande til meg for Ă„ gĂžyme seg bak meg. “Mamsen , mamsen, hjelp meg! Billy er slem og vil ta meg!” DĂ„ vert det berre slutt pĂ„ kampen, det er det ultimate teikn pĂ„ Ă„ vere svekling og mammadalt, og slike gidd ingen tĂžffingar Ă„ slĂ„st med. Det vert ikkje noko skikkeleg slĂ„sskamp om dei ikkje er omlag jamnbyrdige. No har i alle fall desse to slĂ„ste frĂ„ seg, og mamsen har reinsa sĂ„r, plastra og trĂžysta. Og mykje mat, sĂ„ dei kan ta seg fort inn.
Fredag 11. desember kom endeleg kalven me har venta slik pÄ! Fiona er ei slik flink og god mor. Passar sÄ godt pÄ og har sÄ gode morsinstinkt. Det er sÄ godt nÄr det gÄr bra. Kalven, som er ei lita kvige, er sÄ spros og sprek. Ho har byrja Ä hoppe og danse, og oppfÞrer seg slik som kalvar skal. Ho er eit kvitt lite vidunder, berre bittelitt svart pÄ snute, kring augo og litt pÄ Þyro, og svarte framklauvar. Ho vart fÞdd pÄ den finaste dagen i vinter, med sol og frost. Difor vert ho heitande Rimros. SÄ fekk dei tre dagar utan jobbing i lÞa, men pÄ mÄndag var me i gang igjen. Og kyrne tek det heilt chill. Ikkje noko stress, sjÞlv om me bankar og sagar, og skrur og kastar rundt pÄ ting. No fÄr eg att for investert tid saman med kyrne mine. Dei har full tillit til meg, og eg kan enkelt gjere alt eg mÄ, ogsÄ inne i boksen med Fiona og kalven. Og myyyyyyttji kos og kos og kos.
No er det sikkert mange som lurar…skal denne kalven fĂ„ gĂ„ med mor. Ja det fĂ„r han. Og sĂ„ skal eg mjĂžlke i tillegg. Me skal rett og slett dele. Og Fiona synest det er greit, eg fĂ„r lov, seier ho, sidan det er meg. đ Og om ei stund vert det kokt brunost i Gripen. Men lĂža mĂ„ berre verte meir ferdig fĂžrst.