Skip to main content
Kategori

Sauen

Dogmestrikk

Av Kurs, Sauen, Ull og slikt, WorkshopIngen kommentar

Det er etterkvart interesse for dogmestrikk. ( eg anar ikkje kvifor det heiter dogmestrikk, men dette henta eg frĂ„ nynorskordboka: Ordet dogma kjem av  gresk dogma ‘meining’, av dokein ‘meine’;DĂžme: kyrkjeleg lĂŠresetning, og: oppfatning som ein (utan prov eller grunngjeving) gĂ„r ut frĂ„ er sann. DĂžme: politiske dogme. Dette gir jo ikkje heilt mening, men uansett; nĂ„r du “dogmestrikkar” , strikkar du direkte frĂ„ rĂ„ ull som ikkje er karda eller spunne fĂžrst. Eg har prĂžvd meg litt fram, og det som eg spesielt merkar meg, er at resultatet vert veldig mjukt. Det er jo interessant. Det vert lett litt klumpar, og arbeidet vert litt boblete, men ogsĂ„ artig og interessant. Det kjem jo litt an pĂ„ ulla du brukar, di meir tova og ujamn ho er, di meir boblete resultat. Det er fint om det er passeleg med lanolin, lanolinet gjer at fibrane heng betre saman. Sidan det ikkje vert noko tvinn pĂ„ ulla som vert strikka, vert det som nemnd over veldig mjukt. Eg tenkjer med ein gong pĂ„ at denne mĂ„ten Ă„ lage plagg pĂ„, passar til kroppsnĂŠre plagg. Difor vil eg prĂžve meg pĂ„ hals og huve. Eg starta med ein prĂžvelapp, som de kan sjĂ„ under. Ulla er frĂ„ Vete Rosadotter, som gĂ„r rett utanfĂžre og er ein veldig fin og snill sau Ho har ikkje den aller mjukaste ulla, men nĂ„r eg brukte ulla slik, vart resultatet veldig mjukt likevel. Interessant! Dette er Vete Rosadotter:

Om nokon har lyst Ä dogmestrikke med meg her i Gripen, send meg ein epost, og sÄ samlar me oss i ein gjeng. Eg har ull til alle, men ta med strikkepinnar, sÄ de kan ta strikkinga med heim etterpÄ utan Ä dra pinnane ut. Pinnestorleik 3-6 passar best. SÄ kan me prate og drikke te eller noko samstundes. Det gÄr sÄpass fort, at ein nesten kan verte ferdig med noko pÄ ein kveld. Kom igjen dÄ! Kom og dogmestrikk! (sÄ kan me finne eit betre namn medan me strikkar)

Vinter i Gripen

Av Sauen, UkategorisertIngen kommentar

Romjula 2024 og byrjinga av januar 2025 har vore kald og vakker. Den beste vinteren er vinter med snĂž. SnĂžen lagar eit fantastisk lys. Me fekk til og med nordlys. Ein Ăžnskedraum av ein vinter for meg, sjĂžlv om ikkje vara sĂ„ lange. Eg elskar snĂž. Hundane elskar snĂž. Sauene likar og snĂžen mykje betre enn regnet. SĂŠrleg nĂ„r dei fĂ„r masse deilig hĂžy frĂ„ kultureng i Gripen. Livet er strĂ„lande godt for alle i Gripen nĂ„r det er slik. EnerginivĂ„et stig som om det skulle vore vĂ„r! I omlag to veker fekk me ha det slik. SĂ„ var det attende til regn og vind. Vinter med regn er det me er vane med, ein grĂ„ vinter med mykje gjĂžrme. Men Å! kor eg naut vinter med snĂž medan det vara, og eg skal leve lenge pĂ„ det!

Det er hardt Ă„ vere sterk og tĂžff!

Av SauenIngen kommentar

GripavĂȘren Marris kom heim pĂ„ sundag. GripavĂȘren Gabriel, som eg brukar til mine sĂžyer i Ă„r, kunne ikkje la det skje utan at han sa frĂ„ om kven som er sjefen. Sidan Marris og insisterte pĂ„ Ă„ vere sjef, gjekk det som det av til gjer, det vert slĂ„sting. NĂ„r gutane kjem heim etter Ă„ ha vore uleigd, vert det ofte litt smĂ„knuffing, men denne gonge braka dei skikkeleg saman. FĂžrst pĂ„ kvar si side av gjerdet, sĂ„ dei traspa det pĂ„ fleire plassar. Det var ikkje anna Ă„ gjere enn Ă„ sleppe dei saman sĂ„ dei kunne fĂ„ fastsett rangordninga. Dei heldt pĂ„ lenge, men til slutt var det Marris som kasta inn handlleet. SĂ„ dĂ„ er det Gabriel Sjurson, som berre er ein risbit, som rular i Gripen. Men det alle veit, nĂ„r me oppsummerar, er at det er Mamsen, altsĂ„ meg, som er sjefen over alle sjefar. Og eg treng slett ikkje Ă„ vise krefter for Ă„ vere sjef. Kan det vere naturleg autoritet? Eller rett og slett kjĂŠrleik og respekt? Mest sannsynleg ei god blanding.

Det ser og hÞyrset fÊlt ut nÄr dei brakar saman. Her byrjar dei Ä vere slitne. Det tek pÄ Ä kjempe slik. No er dei uansett vener att, og Gabriel er attende til haremet sitt. Dei pÄ si side, virkar ikkje imponert.

Om de lurar pĂ„ om det ikkje er farleg Ă„ gĂ„ inn til dei? Det kan det vere, men ikkje med desse to. Dessutan er dei berre opptekne av kvarandre. Det er ikkje lett Ă„ fĂ„ kontakt med dei. Eg prĂžvde Ă„ avleie dei med litt mat, men dei hadde for mykje uoppgjort, visstnok. Det har hendt at verar som har vore underlegne har kome springande til meg for Ă„ gĂžyme seg bak meg. “Mamsen , mamsen, hjelp meg! Billy er slem og vil ta meg!” DĂ„ vert det berre slutt pĂ„ kampen, det er det ultimate teikn pĂ„ Ă„ vere svekling og mammadalt, og slike gidd ingen tĂžffingar Ă„ slĂ„st med. Det vert ikkje noko skikkeleg slĂ„sskamp om dei ikkje er omlag jamnbyrdige. No har i alle fall desse to slĂ„ste frĂ„ seg, og mamsen har reinsa sĂ„r, plastra og trĂžysta. Og mykje mat, sĂ„ dei kan ta seg fort inn.

Sjefen og nestsjefen, medan damene gir blaffen.

Silvio og Silvana.

Av SauenIngen kommentar
Silvana SĂžlvidotter (t v) og Silvio SĂžlvison. KĂ„ra til det sĂžtaste tvillingparet i Gripen i 2020.

Eg vil helst ikkje ha tvillingar, og eg prÞvar Ä regulere med fÎring. Dette Äret fekk eg det til, og har fÄtt berre tre tvillingpar. SÞlvi, Lilly Gullsdotter og Nadja SÞlvidotter var dei tre som fekk tvillingar. Kvifor vil eg ikkje ha tvillingar? Fleire grunnar. Lamma vert ofte stÞrre nÄr dei er enklingar. Det er lettare for mora Ä forsvare lamma mot rovdyr og rovfuglar nÄr ho har berre eitt. Og neste Är har eg tenkt Ä byrje Ä mjÞlke nokre av sauene. Har dei tvillingar, er det ikkje nok mjÞlk til at eg kan gjere det. Dette er alle svÊrt gode grunnar til Ä helst ikkje ville ha tvillingar. Det tyder ikkje at eg er glad for kvart einaste lam som kjem. Desse to er i alle fall grusomt sÞte. Og dei vil vere saman, slik tvillingar vil. <3

Ull frÄ elska sauer

Av Sauen, Ull og sliktIngen kommentar

Garn pĂ„ individnivĂ„. Eit ekte Gripenprodukt frĂ„ fĂžrst til sist. FĂžrst har eg ala opp sauen, stelt med han , medisinert og passa pĂ„, sĂ„ har eg temt og vorte ven med sauen, og vorte veldig glad i han, slik eg ikkje klarar Ă„ la vere Ă„ verte, sĂ„ klart. SĂ„ har eg nappa sauen og lagt ulla i sekk med namnet til sauen pĂ„, og dato for napping. SĂ„ har eg handkarda ulla, og sĂ„ spunne ulla pĂ„ ein av dei fine rokkane mine. Heile vegen har sauen vore med. Eg tenkjer ofte pĂ„ sauen medan eg held pĂ„, eg vert kjend med ulla til akkurat denne sauen. Merkelapp med namn og Ă„rstal fĂžlgjer med heile vegen. PĂ„ lappen pĂ„ sekken, kan det td stĂ„. Inka, 2020. Lett Ă„ nappe. Nyter det. Alle sauene har sin plass i ull-kartoteket mitt. Ei lita hespe med garnprĂžve og ein dott med representativ ull. PĂ„ merkelappen stĂ„r det opplysningar om tidspunkt for napping, kor lett det var, eller om det var nĂždvendig Ă„ klippe litt (eg luggar dei aldri, det er vondt for dei. Sit det godt, vert det klipping, eller sĂ„ ventar eg nokre veker til). SĂ„ skriv eg om sauen likar det, eller kanskje er kilen, om ulla var skiten, om det td var tova i nakken, om det var dyrehĂ„r, stor forskjell pĂ„ tog og tel, mm. Av og til kan det stĂ„ slikt som: Lucie ville ikkje vere ferdig, og lura seg inn i kĂža for ein ny omgang. Eller: dette var ei skikkeleg kosestund. Eller: Iris likar det ikkje, ho er sĂ„ kilen. DĂ„ gjeld det Ă„ gjere det sĂ„ fort og forsiktig som muleg, og ikkje vere sĂ„ nĂžye, resten ramlar av til slutt uansett. Min ven Didrik likar verkeleg ikkje Ă„ verte nappa, sĂ„ dĂ„ ventar eg sĂ„ lenge som muleg, slik at det sit veldig laust. Det virkar som han synest det er lite ĂŠrerikt Ă„ verte nappa, sĂ„ me treng ikkje Ă„ ha publikum, tenkjer eg. SĂ„ gĂžymer me oss ein stad, han og eg, og fĂ„r det gjort. Å hildrande du, kor eg elskar desse sauene mine!

Didrik og bonden
Didrik, min trufaste ven og gode hjelpar.

Det skjer! Komande kurs i Gripen hausten 2020.

Av Kalender, Kurs, Kurs og workshop, Sauen, Ull og sliktIngen kommentar

PÄ grunn av f#&%**# korona, har det vore, er og kjem til Ä vere ei stund til, litt mindre aktivitet med kurs/event/gardsbesÞkfronten. MEN, me stÄr no pÄ likevel, med noko fÊrre deltakarar enn vanleg. Noko som faktisk kan auke utbytet av kursa for den einskilde deltakar, som kan fÄ endÄ meir hjelp av oss som held kurset.

Det fĂžrste kurset er plantefarging med den fantastisk flinke Sascha Camilla Gade frĂ„ Vaid plantefargeri. Tenk at ho faktsik skal halde kurs i Gripen, og har lyst til akkurat det! Ein typisk vinnvinnsituasjon. 🙂 Det vert to kurs med Sascha, eit 12. september, og eit i Ullveka, den 25. oktober. For kurset i Ullveka, sjĂ„ link lengre ned. For pĂ„melding til kurset 12. september, meld deg pĂ„ her: https://vaid-no.myshopify.com/collections/nyheter/products/kopi-av-1-dags-plantefargingskurs-15-august-1

Nydelege fargar, bÄde naturfargar, og slike som sparkar ( alle er basert pÄ plantefarging)

SĂ„ vert det tre spinnekurs i Ullveka. Vigdis Valde er hovudkurshaldar og spinneproff, eg er hjelpar, reparatĂžr og tilretteleggjar. (spinoff assistent) To av kursa har fokus pĂ„ rokken som helst skal vere din ven for livet. I eit av kursa fĂ„r rokken mykje merksemd. Har du ein rokk du er usikker pĂ„ om virkar som han skal , har du kanskje ikkje prĂžvd han, eller ikkje fĂ„tt til noko godt kompaniskap med han, kan du og rokken kome hit, og sĂ„ finn me ut kva som er gale. Det kan bĂ„de vere teknikken, eller rokken, – eller begge deler. Ikkje fortvil, me hjelper deg. Og er rokken ikkje i stand til Ă„ gi deg det du treng, har me rokkar her du kan sjĂ„ om du likar betre. Det andre kurset er det meir fokus pĂ„ teknikk, men ein rokk som fungerar frĂ„ starten.

Denne nydelege rokken er frĂ„ Telemark, og har karveskurd og Ă„rstal og initialar. Men for ein mitete skranglerokk! Eg tenkte kanskje har var heilt utanfĂžre redning, men med liming, nye delar, pussing, tuning og smĂžring, malar bĂ„de han og eg. Vener! Pass forresten pĂ„ Ă„ ikkje bruke noko anna enn den finaste olje til rokken din, som den beste symaskinolje. FĂžr brukte dei hĂžnsefeitt, sĂ„ om ikkje lenge sĂ„ kjem eg nok til Ă„ koke ei hĂžne…eller meir truleg ein ufordrageleg hane.
To hesper med garn spunne med Sara SuperullSaraull. Ei hespe med dekkhÄr, og ei nestan utan. SÄ ubegripeleg mjukt. Gamle sÞya mi. <3

I det tredje spinnekurset ser me nÊrmare pÄ det eintrÄda garnet. Den einsame trÄden. Den eine trÄden som Äleine mÄ ha alt eit garn treng for Ä vere brukande. Han mÄ vere sterk nok gjennom heile nÞstet, elles vert det hol i strikkinga. Dette skal me studere og spekulere kring. Det kjem til Ä verte skikkeleg fint, trur eg. Eg fÄr nesten lyst til Ä skrive eit dikt til den einestÄande trÄden. Kanskje me kan gjere det saman pÄ kurset.

EintrĂ„da garn. Noko sterkt, og noko sĂ„ mjukt at eg kunne skrĂžte pĂ„ meg kashmirgeiter…

Meld deg pÄ kurs via Deltager.no, sÞk pÄ Ullveka 2020, og finn kursa der. Kanskje er det noko anna spennande andre stadar som og fristar og? Uansett vert me veldig glade om du kjem pÄ kurs og er saman med oss i Gripen. https://www.deltager.no/participant/search.aspx?s=ullveka%202020

Flokkleiar Lilly Ăžnsker alle velkomne til kurs i Gripen. “Det er viktig at folk lĂŠrer om ull”, seier ho i ei pressemelding til Gripengard.no. Som talsau for Gripaflokken vil ho gjere det klĂ„rt at det er viktig at sĂ„ mange som muleg tek pĂ„ seg ei oppdragande rolle for Ă„ fĂ„ folk til Ă„ sjĂ„ kor myklje den gamalnorske sauen har Ă„ bidra med, Ho seier vidare at ulla til villsauen lenge har hatt eit ufortent dĂ„rleg rykte. Det er pĂ„ hĂžg tid at ulla frĂ„ den gamalnorske sauen vert teke pĂ„ alvor, seier ho. Det er elles viktig at folk skjĂžnar at ogsĂ„ sĂžyer kan ha horn, og at at i saueflokkar er det alltid ei sĂžye som er sjef. Det er alltid sĂ„ mykje styr og vesen med desse vĂȘrane, avsluttar ho med eit glimt i auga, og humrar litt.

Gripen 9. mai 2020

Av Garden, SauenIngen kommentar
Endeleg grĂžnkande bĂžar.

VĂ„ren er kome for fullt. I dag kom lam nr 29 etter ein liten pause i lamminga. Det er BjĂžrg som har lamma no i dag tidleg.  Marris er far, og eg er stolt av alle tre. Lammet er 2.2 kg, viltfarga brunt, og eit riktig vakkert lam. Det er ei sĂžye, fĂžrebels utan namn, me mĂ„ alltid tenkte litt og finne rett namn. Av og til berre skjer det, nokre gonger gĂ„r det dagar fĂžr me har funne rett namn. Av og til er det utomvĂŠringar (folk som ikkje er frĂ„ Gripen gard) som gir dei namn. 
Av og til kan det verte ganske vittig. Eg har tre sauer her, som er oppkalla etter far til son min sine nye svigerforeldre og hunden deira. SĂ„ her i Gripen finst bĂ„de Jane, Cato og Zanto. Dei har fĂ„tt fĂžlgje med lamma og vore spent pĂ„ korleis det gĂ„r med dei. Dei har til og med vore her og helst pĂ„ dei. I alle fall pĂ„ gutta boys. Jane var ikkje heime dĂ„ dei var her. Tilfeldigvis har dei utvikla seg sĂ„ fint at eg har dei alle framleis, dei to gutane er utfordrarar til GripavĂȘr-stallen. Sommaren vil syne kva det vert til. Dei er i alle fall  tamme og elskelege, og har super ull.  Det med ulla er kjempeviktig, bĂ„de her i Gripen, og i Nordhordland. Eg likar Ă„ tenkje at me er eit viktig ull-distrikt. PĂ„ veg til Ă„ verte, i alle fall