NĂ„r ein kjĂžpe rokk usett, fordi ein har vorte forfĂžrt av kor vakker han er, dĂ„ kan det fĂžre til litt trĂžbbel… Denne rokken er grĂ„tevakker, men sĂ„pass miteten og skranglen, at eg er ikkje alt for optimistsik. Men eg mĂ„ no prĂžve i alle fall.



NÄr eg sit med ein slik gamal bruksgjenstand i hendene, vert det til at eg tenkjer pÄ dei menneska, ein gong for fleire liv sidan, som Ätte denne skatten. PÄ den fÞrste eigaren som sikkert fekk denne rokken i gÄve frÄ ein kjÊr person, kanskje ein kjÊrast. Ei trulovingsgÄve, kanskje? Eg tenkjer pÄ gleda som mÄtte ha vore der. Vonleg var det ein god rokk den gongen, slik at han var lett Ä bruke, og fin trÄd kunne spinnast pÄ han.


Som de ser er det mykje hol etter mit, og dÄ kan han jo verte litt svak i kroppen, men eg mÄ jo berre gi denne vakre tingen ein ny sjanse, kanskje fÄr me han i bruk att, slik at han kan gjere det han skal, spinne trÄd.
